Ferie uten feriepenger – og ferie uten lønn i ny jobb

Av Feriepenger.org-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Ferie uten lønn skjer når du har rett til ferie, men ikke har tjent opp feriepenger hos arbeidsgiveren året før – typisk det første året i arbeidslivet eller etter et jobbytte. Da kan du som hovedregel si nei til å ta ferien (ferieloven § 5 nr. 5). Unntaket er fellesferie og driftsstans, der du kan pålegges ferie selv uten feriepenger.

Feriepenger må tjenes opp. Det du får utbetalt i sommer, er en prosent av det du tjente hos en arbeidsgiver i fjor – i det som kalles opptjeningsåret. Startet du i din første jobb i januar i år, fantes det ingen lønn i fjor å beregne feriepenger av. Resultatet: du har rett til feriedagene, men ingen penger som erstatter lønnen når du tar dem.

Dette rammer først og fremst dem som er nye i arbeidslivet – studenter som går ut i full jobb, lærlinger, folk som kommer tilbake etter år hjemme eller i utlandet. Men regelen er generell: uten opptjening i fjor, ingen feriepenger i år. Sammenhengen er forklart grundig i artikkelen om opptjeningsår og ferieår.

Heldigvis har lovgiveren tenkt på problemet. Ferieloven tvinger deg ikke ut i ulønnet ferie – du kan som hovedregel motsette deg å avvikle ferie du ikke har penger til.

Retten til å si nei: ferieloven § 5

Etter ferieloven § 5 femte ledd kan du motsette deg å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet i ferien. Sagt enklere: har du ikke tjent opp nok feriepenger til å leve av i ferien, kan arbeidsgiver ikke pålegge deg å ta fri uten lønn. Du velger selv om du vil jobbe og få vanlig lønn i stedet.

Regelen gjelder også delvis opptjening. Har du bare tjent opp feriepenger som dekker to av ukene – for eksempel fordi du begynte i jobb i løpet av fjoråret – kan du motsette deg å avvikle mer enn de to ukene pengene rekker til.

Har du egentlig rett til ferie det første året?

Ja. Retten til feriefritid gjelder fra første ansettelsesår – den krever ingen opptjening. Begynner du i jobben senest 30. september, har du rett til full ferie samme år: 25 virkedager, altså fire uker og én dag. Begynner du etter 30. september, har du rett til seks virkedager – nok til en ukes høst- eller juleferie. Hva virkedager betyr, og resten av lovens system, finner du i Ferieloven enkelt forklart.

Poenget er at ferieloven skiller skarpt mellom to rettigheter: fritiden, som alle ansatte har krav på, og pengene, som må tjenes opp. Er du i tvil om du har krav på feriepenger, kan du lese Har jeg rett til feriepenger?.

Ny jobb: hvor mye ferie har du, og blir den betalt?

Bytter du jobb, følger ikke feriedagene med deg. Retten til ferie gjelder hos den arbeidsgiveren du er ansatt hos, og ferieloven § 5 nr. 3 regulerer hvor mye du kan kreve hos den nye:

• Begynner du senest 30. september, har du rett til full ferie – 25 virkedager – innen årets slutt.
• Begynner du etter 30. september, har du rett til seks virkedager, altså én uke.
• Begynner du etter 15. august, kan du ikke kreve tre ukers sammenhengende sommerferie i hovedferieperioden.
• Har du allerede tatt full ferie hos den forrige arbeidsgiveren samme år, kan du ikke kreve ny full ferie hos den nye.

Hva med pengene? Feriepengene du tjente opp hos den gamle arbeidsgiveren, skal utbetales i sluttoppgjøret når du slutter – ikke av den nye arbeidsgiveren. Tar du ferie i den nye jobben samme år, får du derfor ofte ingen lønn for de dagene, med mindre du har spart sluttoppgjøret. «Betalt ferie i ny jobb» det første året finnes altså sjelden; det er feriepengene fra den forrige jobben som skal dekke den. Hvordan opptjening og utbetaling fungerer ved jobbytte, er forklart i feriepenger når du bytter jobb.

Ferie du ikke rakk å ta i den gamle jobben, kan du ikke kreve overført til den nye. Den gjøres i stedet opp i penger gjennom feriepengene i sluttoppgjøret.

Ferie uten lønn eller ulønnet permisjon?

Søket «ferie uten lønn» dekker to ganske ulike ting, og det er lurt å holde dem fra hverandre:

• Ferie uten feriepenger er lovfestet ferie du har rett til, men som ikke er dekket av feriepenger fordi opptjeningen mangler. Du kan som hovedregel nekte å ta den.
• Ulønnet permisjon er fri du ber om ut over ferien, for eksempel for en lang reise. Det er ingen lovfestet rett til dette – det er en avtale med arbeidsgiver, og vilkårene står i avtalen eller i personalhåndboken.

Ferie er fritid; feriepenger er pengene som erstatter lønnen i fritiden. De to følger hver sin regel, og det er nettopp derfor «ferie uten lønn» kan oppstå.

Hva bør du velge – jobbe eller ta ulønnet ferie?

Det finnes ikke ett riktig svar, men noen ting er verdt å tenke gjennom:

• Sjekk hva du faktisk har opptjent: jobbet du deltid eller sommerjobb i fjor, har du krav på feriepenger av det – også fra en tidligere arbeidsgiver.
• Regn på økonomien: en ukes ulønnet ferie koster deg omtrent en fjerdedels månedslønn. Klarer budsjettet det, kan hvile være verdt prisen.
• Si fra tidlig: gi beskjed før ferielistene settes opp, hvis du vil bruke retten til å motsette deg ferie.
• Husk fellesferien: stenger arbeidsplassen, kan du ikke kreve å jobbe – planlegg økonomien for de ukene i god tid.
• Tenk på neste år: alt du tjener i år, gir feriepenger neste sommer. Det første året er unntaket, ikke regelen.

Mange velger en mellomløsning: de tar én eller to ukers ferie som pengene rekker til, og jobber resten av sommeren. Bruk gjerne feriepengekalkulatoren til å finne ut hvor langt fjorårets opptjening strekker seg.

Sommerjobb og deltid teller også

Et poeng mange nyutdannede overser: feriepenger opptjenes av all lønn, ikke bare fast fulltidslønn. Hadde du sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av studiene i fjor, skal du ha feriepenger av den lønnen – enten som en del av sluttoppgjøret da du sluttet, eller utbetalt fra den gamle arbeidsgiveren i år. Les mer i artiklene om feriepenger av sommerjobb og feriepenger for deltid og vikarer.

Har du hatt flere små jobber, kan det bli flere små feriepengeutbetalinger fra ulike arbeidsgivere. Ingen av dem forsvinner – hver arbeidsgiver skylder deg feriepenger av det du tjente hos akkurat dem.

Blir reglene endret?

Ordningen med at første arbeidsår kan bli «ferie uten penger», har vært omdiskutert. EFTAs overvåkingsorgan ESA har ment at Norge ikke fullt ut oppfyller EU-kravet om betalt ferie fra første år, og norske myndigheter utredet lovendringer fra 2023. Konklusjonen ble likevel å ikke endre ferieloven nå. Per oktober 2026 gjelder derfor reglene i denne artikkelen fullt ut: opptjening året før, og rett til å motsette seg ulønnet ferieavvikling.

Ofte stilte spørsmål

Kan sjefen tvinge meg til å ta ferie uten feriepenger?

Som hovedregel nei. Etter ferieloven § 5 kan du motsette deg ferieavvikling i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Unntaket er når virksomheten helt eller delvis stenger i forbindelse med ferieavvikling, som ved fellesferie – da må du følge driftsstansen.

Jeg begynte i jobb i august i fjor – hva har jeg krav på i år?

Du har rett til full feriefritid i år, og du har krav på feriepenger av det du tjente fra august til desember i fjor. Det dekker kanskje en til to ukers ferie. Resten av ferien kan du velge å avvikle ulønnet – eller motsette deg.

Har jeg betalt ferie når jeg begynner i ny jobb?

Som regel ikke det første året. Du har rett til ferie hos den nye arbeidsgiveren, men feriepengene fra fjoråret ble utbetalt av den forrige arbeidsgiveren i sluttoppgjøret. Har du ikke opptjening hos den nye, kan du som hovedregel motsette deg å ta ferien, unntatt ved fellesferie og driftsstans.

Har jeg rett til fem ukers ferie det første året?

Loven gir fire uker og én dag. Den femte uken finnes bare hvis tariffavtalen eller arbeidsavtalen din gir den – sjekk kontrakten. For deg uten opptjening er spørsmålet uansett mest teoretisk: også den femte uken blir ulønnet uten feriepenger.

Kommer feriepengene automatisk neste år?

Ja. Alt du tjener i år, danner feriepengegrunnlag, og pengene utbetales neste ferieår – vanligvis i juni. Fra og med ditt andre år i arbeidslivet går ordningen av seg selv.