Feriepenger og sluttoppgjør ved dødsfall

Av Feriepenger.org-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Når en arbeidstaker dør, faller verken lønnen eller feriepengene bort. Ferieloven § 11 nr. 5 sier at alle opptjente feriepenger skal utbetales til dødsboet sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret – et sluttoppgjør der også utestående lønn tas med, slik at pengene kommer de etterlatte til gode.

Å miste noen står ikke i noe forhold til papirarbeidet som følger, og økonomiske spørsmål er sjelden det første man orker å tenke på. Denne artikkelen er ment som en rolig oversikt for deg som er etterlatt eller hjelper til med et dødsbo, slik at feriepengene ikke blir glemt i oppgjøret.

Utgangspunktet er enkelt og trygt: feriepenger er opptjent lønn. De er en fordring den avdøde hadde på arbeidsgiveren sin, og som enhver annen lønnsfordring går den inn i dødsboet. Det gjelder både feriepenger opptjent i fjor som ennå ikke var utbetalt, og alt som var opptjent i år frem til dødsfallet.

I praksis behandles dette som et sluttoppgjør: arbeidsforholdet er opphørt, og arbeidsgiveren skal beregne og utbetale alle utestående feriepenger, sammen med eventuell utestående lønn. Hvordan et slikt oppgjør settes opp, kan du lese mer om i artikkelen om feriepenger når man slutter i jobben – reglene om beregningen er de samme.

Hva er med i sluttoppgjøret ved dødsfall?

Sluttoppgjøret ved dødsfall skal samle alt avdøde hadde til gode hos arbeidsgiveren. Typisk består det av:

• Lønn frem til dødsfallet – den delen av måneden som var opptjent, pluss eventuell overtid, tillegg eller provisjon som ikke var utbetalt.
• Feriepenger – både fra året før, hvis de ikke var utbetalt, og av alt som var opptjent i dødsåret.
• Bonus eller andre opptjente ytelser som avdøde hadde krav på etter avtalen.
• Eventuelle avtalefestede beløp til etterlatte – noen tariffavtaler og arbeidsavtaler har egne regler om at lønn betales en periode etter dødsfallet. Spør arbeidsgiveren eller fagforeningen om det gjelder her.

Be om en skriftlig oppstilling der hver post står for seg. Da er det lettere for boet å kontrollere beløpene, og skillet mellom opptjent lønn og et eventuelt beløp til etterlatte har betydning for skatten, som vi kommer tilbake til nedenfor.

Hvilke feriepenger skal utbetales?

Oppgjøret omfatter alt som var opptjent, men ikke utbetalt ved dødsfallet:

• Feriepenger opptjent året før – hvis de ennå ikke var utbetalt i juni-oppgjøret eller ved ferie.
• Feriepenger opptjent i dødsåret – av lønn, overtid, bonus og annet arbeidsvederlag frem til dødsfallet.
• Feriepenger for ferie som ikke var avviklet – ubrukte feriedager gjøres opp i penger; fritiden kan naturlig nok ikke overføres, men pengene består.

Beregningen følger de vanlige reglene: feriepengegrunnlaget ganget med satsen i arbeidsforholdet, vanligvis 10,2 eller 12 prosent. Grunnlaget skal fremgå av lønnsslippene og av sammenstillingsoppgaven fra arbeidsgiveren, slik at boet kan kontrollere beløpet. Er du usikker på hvordan opptjeningen fungerer, gir artikkelen om opptjeningsår og ferieår en kort innføring.

Hvem får pengene utbetalt?

Feriepengene utbetales til dødsboet – ikke automatisk til ektefelle eller enkeltarvinger. Før arbeidsgiveren kan utbetale, trenger de normalt dokumentasjon på hvem som representerer boet:

• Skaff skifteattest fra tingretten (i praksis søker arvingene om privat skifte, og attesten viser hvem som kan disponere boets midler).
• Gi arbeidsgiveren beskjed om dødsfallet og oppgi kontaktperson for boet.
• Be om en skriftlig oppstilling av utestående lønn og feriepenger, med grunnlag og sats.
• Oppgi kontonummeret pengene skal utbetales til – boets konto eller avdødes konto etter avtale med banken.

Skiftes boet offentlig, er det bostyreren som krever inn og fordeler midlene. Tingretten veileder etterlatte om valget mellom privat og offentlig skifte – det er dit du henvender deg med spørsmål om selve booppgjøret.

Hadde avdøde flere jobber, må boet henvende seg til hver enkelt arbeidsgiver. Feriepenger opptjenes nemlig i hvert arbeidsforhold for seg, og hver arbeidsgiver setter opp sitt eget oppgjør – slik det er forklart i artikkelen om feriepenger fra flere arbeidsgivere. En kort e-post med kopi av skifteattesten til hver av dem er som regel alt som skal til.

Når skal arbeidsgiveren utbetale?

Ferieloven har en egen regel for dødsfall: feriepengene skal utbetales til boet sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret (§ 11 nr. 5). Arbeidsgiveren vil i praksis vente på skifteattesten, slik at pengene går til rett mottaker – det er en helt normal og forsvarlig fremgangsmåte. En ryddig arbeidsgiver setter opp oppgjøret raskt og utbetaler så snart boet er dokumentert. Den generelle oversikten over når feriepenger utbetales gjelder de ordinære situasjonene, men prinsippet er det samme: pengene er opptjent og skal ut.

Skulle arbeidsgiveren ikke gjøre opp for seg, kan boet forfølge kravet på samme måte som ethvert annet lønnskrav – se fremgangsmåten i artikkelen om manglende utbetaling av feriepenger. I de aller fleste tilfeller løser dette seg imidlertid med en enkel henvendelse til lønningsavdelingen.

Hva med skatten?

Lønn og feriepenger som avdøde hadde tjent opp før dødsfallet, men som utbetales etterpå, behandles skattemessig annerledes enn vanlig lønn. Etter Skatteetatens retningslinjer for arbeidsgivere rapporteres beløpet som «lønn etter dødsfall», og det skattlegges hos dødsboet – eller hos eneste arving eller gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i uskiftet bo – som alminnelig inntekt (kapitalinntekt). Arbeidsgiveren skal ikke trekke forskuddsskatt av beløpet, og det beregnes ikke arbeidsgiveravgift.

Utbetalinger som avdøde ikke hadde tjent opp – for eksempel lønn som etter avtale betales til de etterlatte en periode etter dødsfallet – følger en annen regel. Slik etterlønn er skattefri opp til 1,5 G, som er 204 824 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Det som overstiger, er skattepliktig.

Reglene kan virke tekniske, og hvordan beløpet skal føres, avhenger av boets situasjon. Be arbeidsgiveren opplyse hvordan utbetalingen er innrapportert, og kontakt Skatteetaten om du er usikker på hvordan den skal behandles i boets eller gjenlevendes skattemelding. Generelt om skatt og trekk på feriepenger kan du lese i trekkfrie, men ikke skattefrie, og om grunnbeløpet i oversikten over hva 1 G er i kroner.

Andre ytelser det er verdt å kjenne til

Hadde avdøde ytelser fra NAV – for eksempel sykepenger eller foreldrepenger – kan det være opptjente feriepenger også derfra; se oversikten over feriepenger fra NAV. NAV har dessuten egne ytelser til gjenlevende ektefelle, samboer og barn. Dette ligger utenfor feriepengetemaet, men NAV veileder etterlatte om hva som finnes – det er verdt en henvendelse.

Ofte stilte spørsmål

Faller feriepengene bort når arbeidstakeren dør?

Nei. Opptjente feriepenger er en lønnsfordring som består og går inn i dødsboet. Arbeidsgiveren skal beregne og utbetale alt som var opptjent, både fra i fjor og fra dødsåret.

Hvem skal ha pengene – ektefellen eller boet?

Feriepengene utbetales til dødsboet, og fordeles derfra som del av arveoppgjøret. Arbeidsgiveren vil normalt be om skifteattest fra tingretten før utbetaling.

Hva er et sluttoppgjør ved dødsfall?

Det er arbeidsgiverens avsluttende oppgjør av alt avdøde hadde til gode: lønn frem til dødsfallet, feriepenger fra i fjor og i år, og andre opptjente ytelser. Etter ferieloven skal feriepengene utbetales til boet sammen med dette oppgjøret.

Trekkes det skatt av lønnen som utbetales etter dødsfallet?

Nei, arbeidsgiveren skal ikke trekke forskuddsskatt av lønn og feriepenger som var opptjent før dødsfallet. Beløpet skattlegges i stedet som kapitalinntekt hos dødsboet eller den som overtar boet.

Hvor lang tid har vi på oss?

Feriepengekrav foreldes etter tre år, så det er god tid til å ordne det praktiske. Ta kontakt med arbeidsgiveren når dere er klare, og skaff skifteattest fra tingretten først.