Kan feriepengene trekkes for gjeld?

Av Feriepenger.org-redaksjonen · Oppdatert oktober 2026

Ja – ved utleggstrekk besluttet av namsmannen kan det trekkes i feriepengene på samme måte som i lønnen. Men ingen kreditor kan røre feriepengene på egen hånd, og du skal alltid beholde nok til livsopphold og bolig.

Mange med gjeldsproblemer gruer seg til juni: forsvinner feriepengene rett i lommen på kreditorene? Svaret har to sider. Feriepenger har ikke noe særskilt vern mot tvangsinndrivelse – etter dekningsloven § 2-7 kan det tas utleggstrekk i lønn og feriepenger på lik linje. Men veien dit går gjennom namsmyndighetene, og loven setter en absolutt grense: trekket kan bare tas i det som overstiger det du med rimelighet trenger til å forsørge deg selv og husstanden din.

Det betyr i praksis at et inkassobyrå som ringer og «varsler lønnstrekk», ikke kan gjøre alvor av det på egen hånd. Trekk i lønn og feriepenger krever tvangsgrunnlag og en formell beslutning – uten det er feriepengene dine like trygge som resten av lønnen.

Her går vi gjennom hvem som faktisk kan beslutte trekk, hvor mye som kan trekkes, hva som skjer med juniutbetalingen – og hva du gjør hvis trekket er satt for høyt.

Hvem kan beslutte trekk i feriepengene?

Utleggstrekk er tvangsinndrivelse og kan bare besluttes av en namsmyndighet. For vanlige private krav – forbrukslån, kredittkort, ubetalte regninger som har gått til inkasso – må kreditor først ha et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom fra forliksrådet eller et uimotsagt gjeldsbrev, og deretter begjære utlegg hos namsmannen. Namsmannen er en del av politiet, og du finner informasjon om saksgangen på politiet.no.

For enkelte offentlige krav gjelder egne spor: skattekrav, bidragsgjeld og en del statlige krav kan innkrevingsmyndighetene selv beslutte trekk for, uten å gå veien om den alminnelige namsmannen.

Er trekket først besluttet, plikter arbeidsgiveren din å gjennomføre det. Arbeidsgiver som lar være, kan selv bli ansvarlig for beløpet – så det hjelper ikke å be lønningskontoret «hoppe over» juni.

Hvor mye kan trekkes – og hva skal du beholde?

Dekningsloven § 2-7 tillater trekk i «forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk» – altså i nettolønnen – og feriepenger regnes her som lønn. Men bestemmelsen har en kjerne som verner deg: utleggstrekk kan bare tas i den delen av inntekten som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din.

I praksis regner namsmyndigheten slik: fra nettoinntekten din settes det først av til rimelige boutgifter (husleie eller boliglån, strøm, kommunale avgifter) og til livsopphold etter faste satser – mat, klær, transport og øvrige levekostnader, med egne tillegg for barn. Bare det som blir igjen etter dette, kan trekkes. Satsene justeres jevnlig, og du kan lese mer om livsoppholdssatsene ved utleggstrekk og hvordan de brukes i beregningen.

Hva skjer med juniutbetalingen?

Juni er måneden da spørsmålet blir konkret: da kommer feriepengeutbetalingen, som gjerne er større enn en vanlig månedslønn. Løper det et utleggstrekk mot deg, omfatter trekkbeslutningen som hovedregel også feriepengene – det trekkes altså i juniutbetalingen på samme måte som ellers i året, med mindre beslutningen uttrykkelig sier noe annet.

Noen trekkbeslutninger gjør faktisk unntak for feriepengemåneden, slik at familien skal ha råd til ferie. Dette avgjøres konkret av namsmyndigheten – sjekk hva som står i din trekkbeslutning, og spør namsmannen hvis det er uklart. Det samme gjelder ved sluttoppgjør: slutter du i jobben, kan trekket gjennomføres i sluttoppgjøret, som jo også består av feriepenger.

Mottar du feriepenger eller ferietillegg fra NAV, er heller ikke disse skjermet – trygdeytelser kan trekkes etter samme bestemmelse. Les mer om hva du kan ha krav på i artikkelen om feriepenger fra NAV.

Påleggstrekk for bidrag: trekkes det i feriepengene?

Mange kjenner trekk for barnebidrag under navnet «påleggstrekk». Den gamle påleggstrekkforskriften ble opphevet i 2009, og i dag er det utleggstrekk som gjelder også her – men med en egen myndighet. Innkrevingen av bidrag er overført fra NAV til Skatteetaten (avdeling for bidrag og tilbakebetaling), som kan beslutte trekk i lønnen din direkte, uten å gå veien om namsmannen. Hjemmelen er bidragsinnkrevingsloven § 11. Arbeidsgiveren får et trekkpålegg – en melding om å starte, endre eller stanse trekket.

Feriepenger regnes som lønn også ved bidragstrekk. Løper det et trekk for bidrag, gjelder det derfor normalt også feriepengeutbetalingen i juni. To forhold skiller bidrag fra annen gjeld:

• Bidrag går foran. Krav på underholdsbidrag til barn har prioritet foran andre trekk-krav, rett etter forskuddstrekket for skatt (dekningsloven § 2-8). Har du både bidragsgjeld og forbruksgjeld, er det bidraget som dekkes først.
• Ett samordnet trekk. Fra 2026 samordnes utleggstrekkene, slik at du bare skal ha ett trekk i inntekten selv om flere krav står bak. Skatteetaten skriver at namsmyndighetene tar hensyn til ujevne utbetalinger som halv skatt og feriepenger når trekket beregnes, og at arbeidsgiveren ikke skal trekke mer enn trekkpålegget viser – heller ikke om du selv ber om det.

Er bidragstrekket for høyt i forhold til hva du har igjen å leve av, kan du be Skatteetaten om ny vurdering på samme måte som ved annet utleggstrekk.

Gjeldsordning og feriepenger

En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er noe annet enn et utleggstrekk. Her er det ikke én kreditor som trekker, men en samlet plan – vanligvis over fem år – der alt du har til overs etter rimelige levekostnader, fordeles mellom kreditorene. Feriepenger er lønn, og de inngår i inntekten som vurderes. Hva som skjer med dem i praksis, avhenger av to ting:

• Mens gjeldsforhandlingen pågår: Loven pålegger deg å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det du trenger til nødvendig underhold av deg og husstanden (gjeldsordningsloven § 3-5). Kommer feriepengene i denne perioden, skal du altså ikke bruke det som ligger over livsoppholdet, før namsmannen har avklart hva som skal skje med det.
• I selve gjeldsordningsperioden: Det avgjørende er hva som står i din ordning. Noen ordninger har et fast terminbeløp beregnet av årsinntekten – da er feriepengene ofte allerede regnet inn. Andre fordeler det faktiske overskuddet, gjerne én gang i året, og da kan feriepengene gå til kreditorene. Enkelte ordninger sier uttrykkelig at du kan beholde feriepengene.

Er du usikker, spør namsmannen før du bruker pengene – å bruke midler som skulle gått til kreditorene, kan i verste fall sette hele ordningen i fare. En grundigere gjennomgang av hvordan feriepengene behandles under en gjeldsordning, med eksempler på ulike typer ordninger, finnes hos Gjeldsordning.org.

Hva kan kreditorene ikke gjøre?

Like viktig som å vite hva namsmannen kan, er å vite hva andre ikke kan:

• Et inkassobyrå kan ikke trekke i lønn eller feriepenger på egen hånd – uansett hvor mange varsler de sender.
• Arbeidsgiver kan ikke holde tilbake feriepengene dine til dekning av egne krav mot deg, uten skriftlig avtale eller lovhjemmel – arbeidsmiljøloven § 14-15 setter strenge grenser for trekk.
• Banken kan ikke uten videre motregne gjeld i feriepenger som kommer inn på kontoen din; ta kontakt med banken og namsmannen hvis kontoen er sperret.
• Ingen kan trekke deg så hardt at du sitter igjen med mindre enn livsopphold og boutgifter.

Betaler arbeidsgiver derimot ikke ut feriepengene dine i det hele tatt, er det en helt annen situasjon – da er det du som er kreditor. Se artikkelen om arbeidsgiver som ikke betaler feriepenger.

Trekket er for høyt – hva gjør du?

Et utleggstrekk skal bygge på de faktiske tallene dine. Har namsmyndigheten lagt til grunn feil inntekt, for lave boutgifter eller glemt barna dine, kan du be om at trekket endres – og du kan klage på beslutningen. Endrer livssituasjonen seg underveis, for eksempel ved samlivsbrudd, høyere husleie eller inntektsfall, kan du be om ny vurdering når som helst.

Send dokumentasjon på inntekt, boutgifter og forsørgeransvar til namsmannen eller innkrevingsmyndigheten, og vis konkret hvorfor trekket ikke lar deg beholde det loven krever. Er gjelden så stor at utleggstrekk aldri vil løse problemet, finnes det tyngre verktøy – fra betalingsavtaler til gjeldsordning. En god oversikt over veiene ut av gjeldsproblemer finner du hos Gjeld.net, og namsmannen kan veilede om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Ofte stilte spørsmål

Kan inkassoselskapet ta feriepengene mine?

Ikke på egen hånd. Inkassoselskapet må først skaffe tvangsgrunnlag og deretter begjære utlegg hos namsmannen. Først når namsmyndigheten har besluttet utleggstrekk, kan det trekkes – og da via arbeidsgiveren din, aldri direkte.

Skal det trekkes av brutto eller netto feriepenger?

Av netto. Dekningsloven § 2-7 gjelder lønn og feriepenger etter fradrag av forskuddstrekk. At feriepengene er trekkfrie for skatt i ferieåret, gjør bare at nettobeløpet – og dermed beløpet det kan trekkes av – er større i juni.

Kan jeg avtale frivillig trekk i stedet?

Ja. Du kan når som helst avtale en nedbetalingsplan med kreditor, eller be arbeidsgiver om et frivillig lønnstrekk du selv samtykker skriftlig til. Det gir deg mer kontroll enn et tvunget trekk – men inngå aldri avtaler du ikke klarer å leve med.

Gjelder livsoppholdssatsene også for feriepengene?

Ja. Vernet om livsopphold og bolig gjelder inntekten din samlet, også i feriepengemåneden. Trekket skal aldri gjøre at du sitter igjen med mindre enn det loven og satsene forutsetter.

Får jeg beholde feriepengene når jeg har gjeldsordning?

Det avhenger av ordningen din. Er terminbeløpet fast og beregnet av årsinntekten, er feriepengene ofte allerede regnet inn. Fordeles det faktiske overskuddet, kan feriepengene gå til kreditorene. Sjekk ordningen, og spør namsmannen før du bruker pengene.

Hvor lenge kan et utleggstrekk vare?

Trekket besluttes for en avgrenset periode og opphører når kravet er dekket eller perioden er ute. Er gjelden ikke nedbetalt, kan kreditor begjære nytt trekk – men da gjøres det en ny vurdering av økonomien din.